Til forskjell fra hva andre lag opplevde, så møtte Nærbø sitt lag opp til kamp mot Orstad G1. På den alltid like kalde banen på høyden av Orstad var det duket for kamp. Og dette skulle bli en kamp som vil bli husket for innsats, pågangsmot og en farlig ball. Mange av kampens situasjoner ble og fanget opp av pressen. Se bildene til høyre her!
Laget var enig før kamp at den gode trenden fra sist kamp med bevegelse og aggressiv ballgjenvinning skulle fortsette inn i denne kampen. Når kampen så startet så var mange bra på hugget. Spillet bølget frem og tilbake. Og det var mange skudd mot mål fra Orstad sin side. Tydelig hadde de lært viktigheten av å skyte. Synd at en del av skuddene traff nettveggen på utsiden av målet og ikke innenfor.
Nærbø får etterhvert en noe heldig (sett med Orstad øyne) ledelse. Denne ledelsen var ikke representativ for kampen. Med et veldig patriotisk og subjektivt Orstadblikk på kampen skulle Orstad hatt 3-4 måls ledelse. Men gutta skal ha honør for ikke å gi opp.
Etterhvert begynner Nærbø å få inn noen mål mot oss. Selvfølgelig helt ufortjent og bare flaks. Ikke kan vi skylde på kampens gode dommer heller, for han gjorde en god jobb. Sannsynligvis er det trenerne som må ta på seg skylden. Men nå Åge Hareide har fått så mange sjanser som han har, regner vi med at vi får fortsette ut sesongen om ikke lenger....
Når 2 omgang starter så er kampbildet likt som i første. Ganske likt spillemessig, men Orstadguttene finner ikke veien frem til mål. Her må det mer skytetrening til, er trenernes dom nok en gang. Og da nytter det ikke å drive skytetrening på Playstation 3. Her må ungene ut i hage og gater og skyte på ball. Et annet viktig treningmoment er å lære gutta at en fotball ikke kan bite. Ballen skal vi angripe og ikke gjemme oss for. En del av dem er tydeligvis litt usikre på dette, men det skal vi lære om på neste trening.
Men endelig løsner det. For selv om Nærbø hadde scoret mange mål, så vant Orstad de siste 7 min og 45 sekundene med ca 3-1. Da er det ikke rart at målscoreren av Orstad sitt siste mål tar av. Her er det jubelscener på lik linje med beste United feiring. Armene opp i været - hopp og sprett. Og etter å ha sett Nani sine saltoer for United, så improviseres en liggende saltomortale for å forsikre publikum om at vi leder de siste 5 min av kampen med 3 - 1. At resultattavlen som ikke står der oppe da viste at Nærbø totalt sett ledet ca 9 - 3, hadde liten eller ingen betydning. For vi vant soleklart de siste 7 min! Vi var ikke best uten ball, men best de siste 7 min.
Og det skal gutta ha. De viser idrettsglede og engasjement. De støtter hverandre og gjør hverandre gode. Den dagen disse gutta begynner å spille masse fotball på fritiden er det bare å sende bud på Drillo. For som ordtaket sier: Trening gjør mester. Og en skal ikke se bortfira at det også gjelder denne gjengen!
At Nærbø totalt sett vant kampen irriterer neppe andre enn en trener som ikke har hår å rive seg i og en annen trener som bedriver knokkelfotball på Sola VGS sitt bedriftslag. Heldigvis har ikke guttene like plagsomt konkurranseinstinkt som de to. For som Sigurd prøver å få dem til å forstå: Det viktigste er ikke å vinne, men å se bra ut når du vinner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar